Hva er kopi og hva er original i vår digitale hverdag?
Ny teknikk og Internett gir muligheter for økt kreativitet som igjen er en viktig drivkraft for læring. Men dagens lovgivning og foreldede tankesett setter formelle kjepper i hjulene.
Via min datamaskin har jeg tilgang til bedre tekst, foto, illustrasjoner og animasjoner som kan brukes av mine elever i sin læring enn det som finnes i tradisjonelle læremidler. Men lovverket gir meg ikke lov til å publisere dette i vår læringsplattform eller andre steder. Bedre blir det ikke hvis jeg har lyst til å bearbeide åndsverket og tilpasse det til målgruppa.
Videre er situasjonen i skolen i dag at det bygges ut bredbånd både i grunnskolen og i den videregående skole. Dette fører til at mer medierike læringsressurser taes i bruk. Dessuten er læringssynet i endring ved at elevene i stadig større grad konstruerer sin egen kunnskap. Elevene blir produsenter. I forlengelsen av dette stimuleres det til deling av elevarbeider.
eStandardprosjektet
Dette er en av bakgrunnene til at eStandardprosjektet satt ned en arbeidsgruppe høsten 2003 for å utrede disse problemstillingene. Arbeidsgruppa kom med sin innstilling juni 2004 – du kan lese den her: http://www.estandard.no/docs/opphavsrett.pdf
Utdannings- og forskningsdepartementets program for digital kompetanse sier at det “skal legges til rette for at det utvikles en delingskultur for utveksling og gjenbruk av kvalitativt gode læringsressurser via ulike nettverk og plattformer” [UFD, side 26-27].
Hvis vi skal få til det, må vi få fram et alternativ som gjør at jeg og mine elever kan publisere, bruke og bearbeide åndsverk hvor opphavsmannen gir meg rett til det.
La oss ta et eksempel. Mediarena Sør(M:A:S) http://www.mediarena.no er en elevdriftet møteplass for medieinteresserte elever på tvers av skoler og skoletrinn i Aust og Vest-Agder. I M:A:S kan elever presentere, evaluere og diskutere egne og andres produksjoner. I M:A:S finner du både grafiske produksjoner, foto, lyd, video og multimedia. Målet er å lære mer om medieproduksjon gjennom samarbeid og kommunikasjon med 'likesinnede'.
Vi ser i mange slike sammenhenger at elever og lærere i liten grad er klare over hvilke opphavsrettslige problemer som er tilstede.
Det er ingen tvil om at elevenes produksjoner her er åndsverk. Disse åndsverkene blir i denne sammenhengen spredt i et lukket nettverk. Ved at personer utenfor privat krets eller nærmeste arbeidskollegaer har tilgang til dette nettverket, er det her snakk om en offentlig framføring, jfr. Åvl. §2,3 ledd. Offentlig framføring krever samtykke fra opphavsmannen.
Siden dette er en møteplass for elever hvor de presenterer egne produksjoner, så er opphavsmennene skoleelever. Det er elevene selv som har publisert det enkelte åndsverk på nettstedet. Publiseringen er her ikke bare skjedd med opphavsmannens samtykke, men faktisk av opphavsmannen selv. Vi må kunne forutsette at opphavsmannen (elevene) er klar over at publisering fører til at andre brukere kan lese og kopiere verkene til privat bruk. Det er i slike tilfeller at en alternativ lisens kan være nyttig, kanskje ønsker opphavsmannen at verket skal kunne spres også utenfor dette lukkede nettverket? I tilfellet må dette kommuniseres på en eller annen måte.
Det kan også tenkes at elevene har bygget sine verk på andre åndsverk. Dersom dette er tilfellet, vil normalt originalens opphavsmann også ha opphavsrett til det nye verket. I et slikt tilfellet, kan ikke eleven lovlig publisere det nye verket i dette lukkede nettverket uten samtykke også fra originalen/originalenes opphavsmenn.
Dersom originalene hadde vært utstyrt med en alternativ lisens, ville et slikt samtykke allerede vært (eller ikke vært) gitt, noe som ville ha vært betydelig enklere for elevene å forholde seg til.
Den som publiserer noe er den som i første omgang har ansvaret for at publiseringen er lovlig. (Her: at den som publiserer selv er opphavsmann, eller at denne selv har innhentet samtykke fra opphavsmann). Likevel vil nettstedet i prinsippet kunne få et uaktsomt medvirkningsansvar for publisering som måtte være ulovlig.
Konklusjon:
En alternativ lisens ville ha hatt en verdifull funksjon i disse tilfellene.
Nå er det i ferd med å skje spennende ting internasjonalt som det er verd å følge med på. Det er Creative commons ( kreativ allmenning); http://www.creativecommons.org grunnlagt av blant annet Lawrence Lessig, - http://www.lessig.org professor i jus ved Stanford University. Her får man lisenser som gjør det mulig for opphavsmenn å tilgjengeliggjøre åndsverk av ulike typer og åpne for gjenbruk.
Jeg skal ikke her gå i dybden av hva creative commons kan tilby, annet enn opplyse at det jobbes med å få til et lisenregime på norsk under creative commons i løpet av våren 2005. Så det er bare å følge med framover.
Jan-Arve Overland